Vi trenger mer kraft for å ha fornuftige strømpriser, og samtidig bevare og skape norske industriarbeidsplasser i det grønne skiftet. Da må flere kommuner si ja til vindkraft.
Det er kommunene selv som må vurdere saken og ta en avgjørelse, men vi har alle et felles ansvar for å bruke ressursene våre best mulig sammen – i hele landet. Vi ønsker at prosessen skal bli enklere og at kommunen skal sitte igjen med mer hvis de velger å si ja til vindkraft. Derfor har vi sammen med El og IT Forbundet, IE&FLT og Kraftfylka bestilt en rapport som viser hva som bør på plass for å få til dette.
Kompetansekontorer
I den nye plan- og bygningsloven har kommunene fått et stort ansvar uten at det følger med ressurser. Det er ofte høy temperatur i diskusjoner om vindkraft, og det kreves gode prosesser for å sikre lokal forankring av prosjektene.
Da er det viktig med tilgang til kunnskap og informasjon fra en tredjepart med en nøytral rolle. Det mangler i dag. Vi mener derfor det burde opprettes regionale kompetansekontorer for dette.
Lokalt eierskap
Vi mener også at kommunene må ha et sterkere eierskap til kraften som bygges. Kommunen kan eie selv eller gjennom et felles interkommunalt fond. Det er mulig å innføre lovpålagt kjøpsrett enten for kommuner eller lokale interessenter.
Det bør også gjøres et arbeid med å utvikle standardiserte avtaler for medeierskap. Dette er det ikke mange som har erfaring med i dag. Kommuner kan også bygge opp eierskapet over tid i slike avtaler. Det bør åpnes opp for en lånefinansiering via Kommunalbanken for slik kraftutbygging.
Sikre inntekter
Noe av det viktigste, er å sikre inntekter for kommunene. Staten bør gjøre sitt for å sikre at disse er forutsigbare og ikke utsatt for vilkårlige endringer. For eksempel kan det være mulig med en ordning der kommunene inngår avtaler som sikrer en stabil inntekt, i bytte mot at man ikke får med seg toppene. Dette er komplekse spørsmål hvor det er svært viktig å kunne støtte seg på nøytral kompetanse når kommunene skal gjøre sine vurderinger.
Den nye plan- og bygningsloven krever at kommunene må si ja til vindkraft to ganger i løpet av prosessen. Det er mulig å tenke på dette som et ekteskap. Det er litt mindre farlig og forpliktende å si ja til en første date, enn det er å ta på seg gifteringen. I mellomtiden kan man hente kunnskap og finne ut av hva som er riktig for seg selv og partnerskapet.
Vi sier ikke at alle kommuner burde gifte seg med vindkraft, men langt flere burde si ja til en første date. Hvis det legges til rett for lokal forankring og lokalt eierskap, vil det mest sannsynlig føre til flere giftemål.
Truls Wickholm, Samfunnsbedriftene