Storkapitalen mot lokal turistnæring og naturperle

På Gjelsten, i vår vesle kommune Vestnes, kan man finne en vakker perle på Gjelstenneset. De som er lokalkjente i området kjenner godt til denne unike plassen. Våre forfedre har her etablert seg og opparbeidet ett område hvor man har drevet med jordbruk og husdyrhold.

På 1980 tallet bestemte Eva og Leif Jarle Løviknes seg for å flytte tilbake til Leif Jarle sin heimplass.

Området er ikke egnet for stordrift av gårdsbruk og de bestemte seg for å finne nye muligheter for inntekt. En drøm om å etablere noe eget slo rot og de bestemte seg for å tre inn i bransjen for turistnæring. De var gründere i turistnæringen i tidlig fase for vår kommune. De var av de første som valgte å satse på turister i Vestnes.

De begynte i det små med en hytte. Investeringen var stor, spenningen likeså, om hvordan dette skulle gå. De valgte å rette fokus mot ett marked som for de var ukjent, men de hadde en sterk tro på at dette skulle de få til.

De henvendte seg mot det tyske markedet, selv om ingen av de var særlig kjent med språket. Eva bestemte seg for å lære seg tysk og var ikke redd for å lære av gjester som villig forklarte og ville hjelpe henne. Eva og Leif Jarle brettet opp ermene og la inn utallige timer i egen innsats for å opparbeide området rundt hytta og fortilkomst.

Her var det ikke rom økonomisk for å bruke penger på opparbeiding av området. Derfor ble så mye som mulig gjort ved håndmakt og egen arbeidskraft. Flere i familien stilte villig opp for å hjelpe til. Det ble leid inn firma fra Sjåk som boret etter vann, noe kommunen ikke kunne hjelpe de med.

Tenkte langsiktig

Eva og Leif Jarle hadde i etableringsfasen tenkt langsiktig og søkt om mulighet for å bygge flere hytter. To til kom til etter hvert. Mulighet for den fjerde er også innvilget.

For Eva og Leif Jarle har det hele tiden vært svært viktig å bevare området så naturlig som mulig. De har hele tiden hatt husdyr som har beitet, samt vedlikeholdt friområdene og holdt Gjelstenneset velstelt og vakkert. Alle oppgraderinger av området og hytter har vært gjort på en slik måte at det naturlige har blitt godt bevart.

Her skal man kjenne på følelsen av å være i ett med naturen, kjenne på stillheten og la hverdagens kjas og mas sakte, men sikkert fjerne seg. Dette var noe gjestene raskt lærte å sette pris på. Gjestene som tok turen til Gjelsten, fant en egen ro og nærhet til elementene som de ikke hadde funnet tidligere. Her ville de være, ikke en uke, men gjerne to til fire uker, en og to ganger i året. De fleste kommer tilbake helt til de ikke er i stand til å gjennomføre reisen.

Flere og flere tok med seg sine familiemedlemmer tilbake til denne magiske plassen, hvor man virkelig kunne slappe av og finne tilbake til seg selv. Dette var deres ferieparadis. Og det er det fremdeles.

Nye generasjoner

Nye generasjoner kommer nå tilbake til plassen hvor de «vokste opp» i feriene. Nå også med sine barn, for å vise de plassen hvor de selv lekte, plukket bær, fisket og gikk turer. De vil lære sine barn hvordan man kan finne tilbake til fred og ro i ett samfunn som spinner raskere og raskere.

Etter at reguleringsplanen for denne fjorden ble merket med rødt ved nyttår følte vi oss trygge på at dette området ville bli vernet. Saken om oppdrettsanlegg i dette området har vært oppe tidligere og ble da avslått. Derfor har Eva og Leif Jarle de siste årene investerte ytterligere store summer for å oppgradere hyttene til videre drift.

Eva og Leif Jarle vil om ikke lenge sende stafettpinnen til sitt livsverk videre til neste generasjon.

Det vil etter hvert være oss, Jan Henning og Tanja, som tar over ansvaret for å ivareta denne nydelige plassen. Vårt ønske er å kunne videreføre drømmen om å kunne tilby noe unikt, naturlig og vakkert. Verdien i området vi tar på oss ansvaret for i fremtiden ligger i nettopp nærhet til natur, avstand til støy og industri, ro i sjelen både visuelt og i form av stillhet.

Idyllen slår sprekker

Det er søkt om konsesjon for å kunne legge ett oppdretts anlegg like utenfor hytteveggene på våre tre hytter.

Hauge Aqua Farming ønsker å legge ett oppdrettsanlegg like inntil denne perlen.

Det er ikke snakk om en liten merd eller to. Her er det snakk om bygninger på åtte meter i høyde og 34 meter i diameter, flytende i fjorden. Ett lukket anlegg med ny teknologi hvor laksen skal oppholde seg til den er en kilo med påfølgende støy fra store turbiner som skal sirkulere vannet.

Etter dette skal fisken slippes ut i tradisjonelle merder. Området hvor dette skal etableres er stort. Egget er en fullstendig lukket enhet på omlag 44 meter høyde og 34 meter bredt. 90 prosent av konstruksjonen vil være under vann, mens syv til åtte meter vil være synlig over havoverflaten.

Noe som også skremmer oss er at en slik konsesjon vil gi muligheter for utvidelse, utnytting av plassen til fremtidige behov for Hauge Aqua Farming, som også kan leie ut plassen til andre potensielle brukere.

Frykten blir ikke mindre når vi nå ser hva som skjer rundt konsesjonene som har blitt gitt for å bygge ut vindmølleparker rundt i vårt vakre land. Her har man fått konsesjoner på grunnlag som ikke er gjeldende for de etableringene som faktisk blir gjennomført. Man har fått konsesjoner hvor grunnlaget var noe helt annet når konsesjonen ble gitt. Det som i dag blir etablert ute i naturen vår er noe helt annet enn det lokalbefolkningen de fleste plassene ble forespeilet. Dette er inngripen i norsk natur på det groveste.

Dette er noe også vi kjenner på. For oss er dette kampen for å bevare ett naturområde, en turistnæring og ett bærekraftig vern av naturressursene våre. Dette er noe vi alle må ta inn over oss og stille oss kritiske til.

Vi hører fra sentrale personer i kommunen at det ikke er noe problem å etablere oppdrettsanlegg ved allerede opparbeidede utleiehytter. Hvordan kan de si noe slikt?

Kjenner de våre kunder?

Har de snakket med dem?

Tror de virkelig at kundene våre, med den forhistorien som jeg her har fortalt, ønsker å bo her i tre-fire uker og lytte til støy ifra ett fiskeoppdrettsanlegg like utenfor soveromsvinduet?

Tror de at de ønsker å komme hit til ro og fred, når det ikke eksisterer lengre?

Tror de at de ønsker å ligge utenfor anlegget for å fiske etter oppdrettsfisk?

Da kan jeg love dere at dere ikke kjenner våre kunder.

Vi har faktisk snakket med mange av våre kunder om dette temaet og de sier klart og tydelig at dersom dette blir en realitet så vil de med sorg i hjertet måtte finne seg en ny plass å feriere på.

Ja, vi er for utvikling og opparbeiding av næringer hvor arbeidsplasser skapes. Det tror jeg de fleste som kjenner oss fra vår satsing i Vestnes kommune kan være enige i. Vi har selv opparbeidet næring i Vestnes kommune, til fordel for vår daværende hjemkommune, hvor det per i dag er 22 ansatte.

Men vi er ikke for at EN næring skal få konsesjon som vil ta knekken på en annen næring.

Ikke vil det gi betydelig med arbeidsplasser i kommunen heller. Men for all del. Legg det gjerne ett annet sted i kommunen om det finnes andre muligheter hvor man ikke ødelegger for andre. Som for eksempel i områder som allerede er etablerte for fiskeoppdrett. Det finnes mange av de allerede.

Vi har forståelse for at kommunen har ønske om å stille areal disponibelt for at dette ny-teknologiske «Egget» skal sette Vestnes på kartet. Klart dette kan være positivt for kommunen, men skal det være slik at man «går over lik» for å få en «stjerne» hos de store gutta? Det er vel ikke status hos de store som er det viktigste her?

Unik naturpærle

Dette er ikke bare en perle for oss som bor her, men også for alle som ferdes i området. Svært mange har lokal tilknytning til Gjelstenneset.

Dette er ikke hvilken som helst plass. Mange omtaler området som en av Vestnes kommunes mest unike naturperler, hvor mange kjente og ukjente har foreviget bryllupsdagen. Da er det vel utrolig merkelig om man i en kommune hvor man satser på turisme, skal ofre en av kommunens fineste naturperler til fordel for et oppdrettsanlegg som kan legges mange andre steder der det ikke er til sjenanse for hverken næring eller særegne naturområder?

22. Juni skal dette tas opp i planutvalget i kommunen. Vi krysser fingrene for at våre folkevalgte her lytter og tar inn over seg hvilke konsekvenser en slik konsesjon kan gi. Dette er ikke noe vi kan «angre» på at vi ga tillatelse til. En konsesjon blir gitt til «evig» tid ifølge våre erfaringer med vindkraftutbyggingen. Ikke la dere lure til å tro noe annet.

Vi vet at det jobbes innad hos enkelte i kommunen for å få denne konsesjonen igjennom. Men det er også mange som er sterkt imot.

Vi ønsker dere velkommen til oss på synfaring om noen ønsker å se hva dette gjelder.